Kategori:

Foreldrerollen

Kategori:

Foreldrerollen

Time-in eller time-out: Slik skaper du en positiv relasjon til barnet ditt

Time-out i barneoppdragelsen kan forverre problemene. Det er time-in som gjelder; på denne måten forsterkes tilknytningen mellom dere.

Bruk ros og oppmuntring, gi systematisk oppmerksomhet på ønsket oppførsel og utvikling, og du vil utvikle en positiv relasjon til dine barn.
Bruk ros og oppmuntring, gi systematisk oppmerksomhet på ønsket oppførsel og utvikling, og du vil utvikle en positiv relasjon til dine barn.

Time-out i barneoppdragelsen kan forverre problemene. Det er time-in som gjelder; Snakk med barnet ditt om følelsene deres istedenfor å innføre en straff for uønsket oppførsel.

Time-out betyr at barnet blir fjernet fra en situasjon når det ikke oppfører seg. Tanken er at barnet skal tenke over det de har gjort og komme tilbake når hun eller han innser dette. Ofte settes det en tid på hvor lenge «pausen» skal vare.

Time out er forkortelse for «Time out from reinforcement» som betyr at barnet tas vekk fra oppmerksomhet fra voksne og positivt samspill. Det er mange fallgruver med metoden, og anbefales ikke i normal oppdragelse.

90 prosent av samspillet mellom foreldre og barn skal være av «time-in» kvalitet, sier psykolog Willy-Tore Mørch. Foto: David Jensen/UiT

—Time-out er i hovedsak reservert for veldig alvorlige utagering hos barn mellom 3 og 10 år. Da snakker vi om voldelig adferd, ødelegging av gjenstander, angrep på andre, sier psykolog Willy-Tore Mørch.

—Det betyr at time-out ikke skal brukes på ulydighet eller småting, understreker han.

Time-in og relasjonsbygging

Mørch har i mange år vært leder for det statlig finansierte programmet «De utrolige årene» som forebygger og behandler atferdsproblemer hos barn i alderen 3-8 år. Programmet er utviklet av Carolyn Webster-Stratton fra USA. Mørch sier at den første halvparten av foreldreveiledningsprogrammet dreier seg om positiv relasjonsbygging, noe som vanligvis gjøres gjennom lek.

—Det er viktig å utvikle denne positive relasjonen, utvikle barnets emosjonelle repertoar og empati. Denne relasjonsbyggingen kalles nå på dagligtale «time-in,» sier Mørch.

Ifølge Mørch er det en misforståelse at begrepet «time-in» ble lansert av kritikere av «time-out» metoden som et alternativ. Men siden begrepet er blitt populært har utvikleren av «De utrolige årene» selv introdusert «time-in» i sitt program som det å ha barnet inne i positivt samspill med foreldrene.

Time-in innebærer at barnet er i et samspillsmønster som er belønnende, foreldrene bruker ros og oppmuntring, de coacher barnet i forhold til utvikling, de gir systematisk oppmerksomhet på ønsket oppførsel og utvikling.

—90 prosent av samspillet mellom foreldre og barn skal være av «time-in» kvalitet, sier Mørch.

Mørch sier at normal ulydighet som alle foreldre vil måtte håndtere innimellom, har ingen «quick fix.» Igjen dreier det seg om å skape positive relasjoner og bygge opp under disse. Gi barnet ros, oppmerksomhet for adferd du mener det er fint at barnet har.

Alle barn higer etter foreldrenes oppmerksomhet, og dersom foreldrene gir oppmerksomhet på utagering eller aggresjon, vil de få et mer utagerende eller aggressivt barn. Styr oppmerksomheten mot atferd som er hensiktsmessig, råder psykologen.

—Ta barnet på fersk gjerning når det gjør noe bra. Idéen om at ta barnet skal tas på fersk gjerning når det gjør noe galt må snus på hodet, sier han.

Jordan Green Clean Kids

Miljøvennlig tannbørste i barnestørrelse! Passer perfekt for barn i alderen 5-10 år.

Les mer

Feil bruk av time-out kan være skadelig

Time-out metoden brukes i de fleste veiledningsprogrammer for foreldre, men er ikke ment å brukes på det vi kan kalle helt vanlig ulydighet. Kritikken mot metoden til slikt bruk, går på at dette er en avisning av barnet og lite ivaretagende av barnets følelser. Slik kan den være skadelig for barnet utvikling.

Mørch sier det er mange foreldre i Norge som har brukt eller bruker time-out lignende metoder i helt vanlig barneoppdragelse. Han er sterk kritisk til «Nanny-programmene» som gikk over norske skjermer for en del år tilbake, og sier det var mange norske foreldre som begynte å praktisere metoden etter å ha sett dette.

— Vi har sett at man kaster barna ut av en situasjon på en liten respektfull måte. Foreldrene er sinte, skjenner på barnet og ber barnet om å skamme seg. Dette er en fremgangsmåte som antagelig kan være skadelig. I barneoppdragelse skal det være færrest mulig prosedyrer som er grensesettende for barnet, sier psykologen.

Ifølge Mørch skal foreldrestrategier i oppdragelsen av barn i hovedsak være positive og fremme et positivt samspill mellom foreldre og barn.

Kun for spesielt voldelige barn

I tilfeller der barnet er spesielt voldelig, kan time-out være til hjelp. Noen ganger har det utviklet seg et konfliktfylt samspill mellom foreldre og barn. Forutsetningen for å kunne bruke metoden er at man først har snudd samspillet til å være positivt. Da kan den hjelpe barnet til en mindre voldelig og utagerende oppførsel. I tillegg forebygger time-out oppdragervold for dem som er inne i et ekstra aggressivt mønster.

Men om den skal brukes, skal den brukes sparsomt, og det er viktig at foreldre får veiledning før de starter.

Mørch sier man forbereder barnet på hvordan time-out foregår, ofte gjennom rollespill på et tidspunkt hvor barnet er rolig.

Styrker kroppen

Vitaminbjørner D-vitamin er proppfull av D-vitamin som er godt for immunforsvaret, ben og muskler.

Les mer

En mellomvei

Barnepsykolog og forfatter Elisabeth Gerhardsen mener bruken av time-out metoden noen ganger fungerer som en skammekrok, og misliker det sterkt.

Barnepsykolog og forfatter Elisabeth Gerhardsen sier barnet aldri skal sendes bort som en straff.

Barnet skal ikke sendes bort som en straff, eller en straff forkledd som «tenkepause». Det er oppførselen som er problemet, og som du vil ha slutt på. Hun anbefaler en mellomvei. Barnet kan få et valg mellom å fortsette å oppføre seg som det gjør, men da må det flytte oppførselen sin et annet sted. Eller så må barnet slutte. På den måten er det ikke barnet du sender ut av rommet, men oppførselen.

—Da er barnet velkommen til å være her om det slutter å for eksempel skrike og rope. Si; «om du skal fortsette med det, må du gå et annet sted», sier hun og fortsetter:

—Tanken er at du tilbyr barnet et valg. Enten å være her om det kan slutte med den oppførselen man ikke ønsker, eller være et annet sted til barnet er ferdig med det han eller hun driver med. Du kan for eksempel be barnet å ut for å sparke ball, fremfor å sparke i stua, eller be det gå på rommet sitt om det ikke kan slutte å slå søsken.

Barnet bør bestemme tiden

Gerhardsen sier også at du aldri må låse barnet inne. Kommer barnet løpende tilbake like rasende, så følg det tilbake til rommet.

—I tillegg er det barnet som bør få bestemme hvor lang tid det trenger for å endre oppførselen. Det kan være et par sekunder, eller minutter. Det fungerer ikke for små barn å skal sitte der til de angrer seg, det skjer ikke.

Om du bruker barnets eget rom må det gjerne leke der og kose seg, da det ikke er en straff, men en flytting av oppførselen til et annet rom. Fall heller ikke for fristelsen til å bruke senga som sted barnet skal sitte i. Det gjør at barnet automatisk kobler senga med straff, og det blir ikke lett å overbevise barnet om at det skal bli koselig å legge seg i den samme sengen om kvelden.

Snakk om følelsene til barnet

Ved bruk av time-out som metode, kan barn føle seg forlatt, avvist, redd og forvirret. Time-in handler om at du bør snakke med barnet sitt om følelsene deres istedenfor å innføre en straff.

—Dette er et viktig første skritt. Si gjerne at «Jeg skjønner at du kjeder deg, men du kan ikke stille deg opp foran tv´en, så broren din ikke ser.»

En litt lengre samtale om følelser som tas ut som uro eller bråk er lettere om det er kun barnet og deg. Hvis du har flere barn og det ene barnet slår et søsken, vil det at du snakker forståelsesfullt til barnet som slår, føre til at den som oppfører seg dårlig får mest oppmerksomhet. Da sender du ut feil signaler.

—En tommelfingerregel når barn sloss er å gi først og mest oppmerksomhet til offeret. Da må du selvfølgelig ha en idé om hva som har foregått.

Et generelt råd er å skille sak og person. Snakk om handlingen og forklar hvilke konsekvenser den har, men ikke ilegg barna personegenskaper. Si at «Det du gjorde, var dårlig gjort,» ikke «du er slem.» Helst bør du også vise forståelse for barnets følelse med å si for eksempel «jeg skjønner at du er sint, men du kan ikke slå.»

Du bør også skille handlingen fra det du tror er intensjonen, sier Gerhardsen. Det vil si å snakke om hvordan handlingen påvirker andre, ikke om hva barnet mente med handlingen. I stedet for å si «hvorfor må du ødelegge?» kan man si «når du gjør sånn, da ødelegger det for andre».

—Det handler om å skille sak og person, og skille kritikk av handling fra påstander om mening bak, sier hun.

Psykologen mener at mange foreldre går i fellen og ber barna for ofte ordne opp selv.

—De klarer ikke det når de er små. Da vinner som oftest den sterkeste eller råeste alle kampene.

Tips til god barneoppdragelse:

  • Time-out er i hovedsak reservert for veldig alvorlige utagering hos barn mellom 3 og 10 år. Time-out skal ikke skal brukes på mer ”vanlig” ulydighet eller småting.
  • 90 prosent av samspillet mellom foreldre og barn bør være av «time-in» kvalitet. Bruk belønning, ros og oppmuntring, gi systematisk oppmerksomhet på ønsket oppførsel og utvikling.
  • Dersom du gir oppmerksomhet på utagering eller aggresjon, vil du få et mer utagerende eller aggressivt barn. Styr oppmerksomheten mot adferd som er hensiktsmessig.
  • Ta barnet på fersk gjerning når de gjør noe bra.
  • Tilby barnet et valg når det ikke oppfører seg: Fortsette med det et annet sted, eller slutte og bli.
  • I en konfliktsituasjon der et søsken slår den andre; Gi først og mest oppmerksomhet til den som blir slått, men kun om du vet hva som har foregått.
  • Skill sak og person. Unngå å si ting som «Du er slem,» men rett fokus mot handlingen; «Det du gjorde nå, var dumt gjort.»
  • Ikke tro at små barn klarer å ordne opp i konfliktsituasjoner selv, men hjelp dem.