Skribent:
Kategori:

Foreldrerollen

Skribent:
Kategori:

Foreldrerollen

Soloforelder? Slik blir det enklere å være alene med ungene

Er du mye alene med barna fordi partneren reiser eller jobber seint? Det kan være krevende for både deg og ungene, men også for den som reiser. Med disse tipsene blir livet enklere for dere alle, selv i de krevende periodene.

Soloforeldre bør absolutt holde kontakt med partneren mens den er borte. Hvor mye barna vil kommunisere med den som er borte, varierer veldig. Videochat kan ofte fungere bedre enn telefonsamtaler, særlig for de små barna. Det viktigste er uansett at det skjer på barnas premisser, sier par- og familieterapeuten. Vil barna ringe mamma eller pappa, bør de få lov til det.
Soloforeldre bør absolutt holde kontakt med partneren mens den er borte. Hvor mye barna vil kommunisere med den som er borte, varierer veldig. Vil barna ringe mamma eller pappa, bør de få lov til det. Foto: iStock

Soloforelder. Kanskje ikke et ord du har hørt før, men like fullt en god beskrivelse for livet en del av oss lever i perioder. Soloforeldre har en partner, en medforelder, men partneren er mye borte. Kanskje jobber han eller hun til ukurante tider, reiser mye eller er borte i lange perioder av gangen.

Det kan være fristende å sammenligne med det å være aleneforelder, men det er noen vesentlige forskjeller. Med disse forskjellene kommer også helt andre utfordringer.

Aksepter at det er sånn livet er

Noe av det viktigste dere kan gjøre for å få det fint med en slik tilværelse, er å akseptere at det er slik livet er.

– Det vil være med på å roe ned situasjonen for alle, sier Hilde Buserud, par- og familieterapeut ved Familievernkontoret Øvre Romerike Glåmdal.

– Det vondeste er å ha forhåpning om at det sikkert blir en endring på ordningen, for eksempel etter sommeren. Hvis slike forhåpninger blir brutt gang på gang, er det slitsomt for alle. Det skaper mer uro enn mange tåler, sier hun.

Husk også at det kommer fordeler med dette. For noen kan det bety en bedre inntekt, for andre betyr det kanskje at de får jobbe med det de ønsker. Prøv å synliggjøre disse positive aspektene.

Mye reising og lite samvære

Silje Vold (35) bor i Oslo sammen med mannen Andreas (35) og barna Jonathan (5) og Simon (3). Silje er rådgiver i Redd Barna, mens Andreas har en fast deltidsstilling som kulturskolelærer og jobber som frilansmusiker ved siden av.

– Andreas er mye borte på ettermiddag, kveld og i helger, og reiser mye i perioder. Både Andreas og jeg jobber dessuten mye i perioder, sier Silje.

Hun sier at det de merker mest, er at de får lite tid sammen som familie. Til gjengjeld er det veldig fleksibelt når det er roligere perioder.

Familie med to små barn pyntet til 17. mai

Silje og Andreas har barna Jonathan og Simon. Andreas er musiker og jobber ofte ettermiddag, kveld og helg. I tillegg blir det en del reising. Når han er borte, er Silje soloforelder.

Både fleksibelt og slitsomt

–  Når Andreas ikke reiser, kan han ha litt tid hjemme på dagtid, med god tid til barnehagelevering og praktiske oppgaver i huset. I disse periodene får barna mer tid med pappa enn om han hadde hatt standard arbeidstid, sier Silje.

I de travlere periodene, når han er mye borte, synes Silje det kan bli slitsomt. Som soloforelder har hun da alt ansvaret for barna og husholdningen.

– Vi har forsøkt å legge opp livet for at det skal bli enklest mulig ut ifra den arbeidssituasjonen vi har. Vi har alltid bodd i gangavstand til barnehage og alt vi trenger, og har hatt venner med barn i nabolaget.

Likevel tar det på. Silje merker at hun har mindre energi til å finne på ting med barna i helgene når hun er alene med ungene. Da prøver hun å finne på helt enkle aktiviteter i nærområdet eller be venner og familie på besøk.

– Vi er heldige med besteforeldre som kan være barnevakt i blant og en flink barnevakt i nabolaget vi kan betale når det er behov, sier hun.

Planlegg uka godt

Én viktig strategi hun har lært seg for å få det til å gå rundt, er å planlegge godt.

– Vi har blitt helt rå på logistikk! Vi har felles Google-kalender, hvor Andreas legger inn reiser, og jeg legger inn travle jobb-perioder. Hver søndag planlegger vi uken for å få oversikt over hvem som henter og leverer – og hva vi skal lage til middag.

Få unna praktiske gjøremål

For de voksne, er det viktig å forberede en del praktiske ting. Dere bør også snakke om hvilke situasjoner som kan oppstå, og hva dere eventuelt gjør for å løse dem. Hva om barna blir syke? Hva om kjøleskapet ryker eller bilen streiker? Prøv å ha en backupløsning hvis noe sånt går galt, så vil det være enklere for den som er alene å sjonglere alt.

Før Andreas skal reise eller være mye borte, prøver han og Silje å få unna mest mulig av praktiske gjøremål. De tar all klesvasken og fyller fryseren med mat. De planlegger ukemenyen og bestiller dagligvarer på nett.

– Jeg planlegger enkle middager og har ofte fylt opp fryseboksen med store porsjoner i rolige perioder, sier Silje.

Senk standarden

Et annet viktig tips, er å senke standarden. Unngå å legge forventningene til deg selv så høyt at du blir skuffet eller frustrert. Gjør middagene enklere. Tillat litt mer rot og støv enn du pleier. Prøv å senke tempoet og ikke stappe timeplanen altfor full.

– Vi spiser nesten alltid kombinert middag og kveldsmat rundt halv seks. Det var en lettelse da jeg innså at middagen ikke trengte å være på bordet klokka fire.

Silje forteller at de hadde vaskehjelp i en periode da det var veldig travelt. Selv om det var deilig, ble det litt for dyrt, så nå har de skaffet seg en robotstøvsuger.

– Ellers prøver jeg også å senke standarden litt, og utsette husarbeid og klesvask jeg ikke får gjort til han kommer hjem, sier hun.

Be om hjelp

Det å be om hjelp satt langt inne for Silje. Hun ville så gjerne klare alt selv, og det var ikke før hun ble tobarnsmor at hun innså at hun trengte hjelp i disse periodene.

– Da jeg hadde to bleiebarn og var alene i perioder, skjønte jeg at jeg måtte bare spørre folk om om hjelp og tjenester før det ble krise.

Hun skjønte fort at folk mer enn gjerne hjelper til. Venner kom på besøk og laget middag. Trengte hun hjelp til handlinga, tok de det på veien.

– Én gang måtte jeg legge ut melding på Facebook om noen kunne handle for meg. Jeg satt alene med to barn med omgangssyke. Jeg fikk overveldende mange tilbud om hjelp fra naboer og venner, minnes hun.

– Alle småbarnsforeldre burde senke terskelen for å be om hjelp!

Det er Buserud helt enig i. Ofte er folk mer enn villige til å hjelpe.

– Min erfaring er at når du først spør foreldre i barnehagen eller på skolen om samkjøring til aktiviteter, barnepass et par timer eller lignende, er dette faktisk kjærkomment for andre også. For mange har det en ekstragevinst i at du også blir kjent med flere og får utvidet nettverket ditt, sier hun.

Forbered barna godt

Buserud mener det er viktig å forberede barna godt. Snakk om hvorfor den ene må dra, hva som skal skje der, hvordan dere skal holde kontakten og når vedkommende kommer hjem. Lytt til signaler barna sender om ting som savn og usikkerhet, og snakk om det.

–  Forsøk å gi barna et så konkret innblikk i hvordan «livet der borte» ser ut som mulig. Barn tåler ofte realiteten bedre enn fantasier, sier Buserud.

Hjemme hos Silje og familien i Oslo, er ungene er vant til at pappa er mye borte på ettermiddager, kvelder og i helger. For Silje og Andreas er det likevel viktig å involvere barna hver gang de er i en slik periode. De forklarer alltid hvor pappa skal og når han kommer hjem. De forteller dem hvem som skal følge dem til barnehagen og hvem som skal hente.

– Vi har også mye kontakt. Vi sender bilder og videoer for å dele hverdagslige øyeblikk og si «god natt» og «god morgen».

Hold kontakt på barnas premisser

Hansrud forteller at det varierer veldig hvor mye barna vil snakke med den som er bortreist. Alder spiller inn her. Små barn er ikke så glad i å snakke i telefonen, så da kan Skype, Facetime eller lignende være bedre.

– Samtidig må de voksne være forberedt på at barnet kan bli distrahert og heller vil gjøre noe helt annet enn å snakke. Barn trenger nærhet for å oppnå tett relasjon, sier Buserud.

For eldre barn, er det mer naturlig å ha lengre samtaler og dele mer, også på telefon.

– Det viktigste er at barnet bør få lov til å snakke med den andre foreldren når det vil, enten det er mandag og ringedag eller ikke. Barnas behov bør tilfredsstilles, sier terapeuten.

Hjemkomsten kan være utfordrende

Hun forklarer at det er lurt å markere partnerens hjemkomst på en hyggelig og positiv måte. Lag gjerne en liten feiring av det.

– La det bli en hyggelig stund med rom og tid til å snakke og dvele ved ting som er gjort og opplevd.

Barna har behov for å gi av seg selv, så la dem fortelle om det de vil, også om det er fra forrige periode da partneren var hjemme.

Silje forklarer at hjemkomsten kan være utfordrende. Plutselig har barna én voksen til å spille på, og de prøver seg litt mer.

– De skal teste grensene mer, fordi de vet at vi har litt mer å gå på når vi er to. Men vi har alltid hatt det sånn, så barna er ganske vant til det.

Ikke la vonde ting vente til hjemkomsten

Buserud forklarer at også de voksne kan trenge litt tid til å reetablere seg. Det bør dere ta høyde for.

– Det vil jo her være helt avhengig av både hvor langt fraværet har vært og, ikke minst, hvor godt de har klart å oppdatere hverandre underveis.

Hun sier at det fort kan oppstå problemer hvis de voksne har falt litt fra hverandre i relasjonen. Er det ubesvarte spørsmål mellom dem, som de har valgt å vente med til de er samlet, kan dette gjøre stemningen litt dårlig før dere får snakket sammen.

– Likeens hvis den som er hjemme har ventet på avlastning, og lesser hele familielivet over på den som kommer hjem. Det kan bli overveldende på partneren som kommer hjem. I tillegg kan det bli veldig uvant og rart for barna, som er vant med å forholde seg til den andre i hverdagen, sier Buserud.

Hun anbefaler å starte hjemkomsten med litt ro, hvis det er mulig. Gi hverandre tid til å «koble seg på». Da kan både barna og de voksne finne igjen hverandre i både snakk, humor, interesser, aktiviteter og ønsker.   

Hva med parforholdet?

Med små barn, hverdagslogistikk, full jobb og mye reising, er det naturligvis ikke så mye tid igjen til å pleie parforholdet.

– Vi blir i hvert fall ikke lei av hverandre! sier Silje.

Buserud forklarer at voksne trenger jevnlig kontakt, og gjerne litt lengre samtaler, for å holde relasjonen nær, tett og intim.

– Å snakke om hvordan de voksne følelsesliv farer av sted vil være viktig for å opprettholde nærhet i relasjonen, sier hun. Snakk om felles drømmer, se samme film og diskuter den, oppdatert hverandre på det daglige livet, og tør også å snakke om savn og lengsel, sier hun.

– Min erfaring er at det er god investering å være kun kjærester innimellom, ikke bare foreldre hele tiden. Det å styrke parforholdet, vil komme barna til gode. En lykkelig kvinne og mann er også en lykkeligere mamma og pappa, sier terapeuten.

For Silje og Andreas, er det viktig å sette av tid til hyggelige ting når de først har litt tid sammen. Det kan være så enkelt som å sette seg på sofaen og se noe morsomt på tv etter at Andreas kommer seint hjem fra jobb.

– Hvis vi bare har én ettermiddag og kveld sammen i løpet av ei uke, lager vi gjerne ekstra god middag, deler en flaske vin og later som det er lørdag, selv om det er onsdag, sier Silje.

Snakk om de små, «kjedelige» tingene

Kommunikasjon om helt hverdagslige ting, er en av de største utfordringene for foreldre som er mye fra hverandre på denne måten, forklarerBuserud. Den som er hjemme bør holde den andre oppdatert om livet hjemme, slik det går sin gang når den andre er borte.

– Her vil det være vesentlig å snakke sammen jevnlig, også om trivielle ting, og å være interessert i hverandres liv. Mange opplever disse rutinene som litt kjedelige og lite nødvendig, men forskning viser at det å holde hverandre oppdatert, er essensielt, sier terapeuten.

Slike hverdagslige oppdateringer kan være om alt fra det praktiske som foregår hjemme, til detaljer om hvordan barna har det. I tillegg er det viktig å snakke om hvordan dere selv har det mens dere er fra hverandre.

Silje og Andreas løser dette med å ha mye kontakt når han er borte. Det er viktig for begge to. De sender meldinger om alt mulig, fra hverdagslige ting og logistikk, til hyggelige meldinger bare fordi de vil si noe fint til hverandre.

Viktig å få være sosial

– En utfordring er også at når Andreas er hjemme, må jeg ofte jobbe mer for å ta igjen eller være i forkant av neste travle periode, sier Silje.

Når han endelig er hjemme igjen, har Silje også lyst til å benytte sjansen til å treffe venner, komme seg ut og være sosial. Det er et behov som ofte må vike når mannen er bortreist, men det betyr også at de ser enda mindre av hverandre når han faktisk er hjemme.

–  Vi prøver å bli flinkere på å få barnevakt så jeg kan være mer sosial også når Andreas er borte, sier Silje.

Snakk sammen

Silje sier at det er viktig å huske at det kan være utfordrende både for den som er igjen hjemme og for den som reiser.

– Det kan være vanskelig å snakke om og lytte til hverandre, men gjør det. Og gjør det før det blir for vanskelig, oppfordrer hun.

Buserud understreker også viktigheten av å lytte. Og så er det én viktig ting dere bør være forsiktige med:

– Ikke gå i konkurranse med hvem som har det verst eller hvem som er mest stresset, sier terapeuten.

Silje anbefaler alle andre i samme situasjon å snakke om hva som er viktig for familien å gjøre sammen. Legg en så konkret plan som mulig for hvordan dere skal gjennomføre, og gjør det i god tid. Da kan dere sette av tid, spare penger og unngå at jobben stadig kommer foran og skyver på planene.

– For vår del var det for eksempel veldig viktig å reise på en eksotisk ferie før eldstemann begynte på skolen. Dette planla vi i flere år, sparte penger og skjermet kalenderen.

Gode tips til soloforeldre

  • Aksepter at det er slik livet ser ut for dere nå.
  • Lag gode rutiner som passer livet dere faktisk lever, ikke livet dere kanskje drømmer om.
  • Planlegg godt, så dere kan være i forkant.
  • Snakk sammen om hva som fungerer og hva som ikke fungerer.
  • Snakk sammen om hva som er utfordrende, og lytt til hva den andre synes er utfordrende. Ha disse samtalene før det blir for vanskelig!
  • Ikke lag en konkurranse om hvem som har det vanskeligst eller verst.
  • Spør om hjelp. De fleste synes det er oppriktig fint å kunne hjelpe andre.
  • Skaff barnevakt. Har du ikke familie eller venner i nærheten, kan du finne betalt barnevakt eller samarbeide med en familie i nabolaget.
  • Ta grep for at den forelderen som ikke reiser mye også får kommet seg ut og gjort ting uten barna.
  • Legg planer for hva familien skal gjøre sammen, og sett av tid og penger i god tid. 

Gode tips til soloforeldre

  • Aksepter at det er slik livet ser ut for dere nå.
  • Lag gode rutiner som passer livet dere faktisk lever, ikke livet dere kanskje drømmer om.
  • Planlegg godt, så dere kan være i forkant.
  • Snakk sammen om hva som fungerer og hva som ikke fungerer.
  • Snakk sammen om hva som er utfordrende, og lytt til hva den andre synes er utfordrende. Ha disse samtalene før det blir for vanskelig!
  • Ikke lag en konkurranse om hvem som har det vanskeligst eller verst.
  • Spør om hjelp. De fleste synes det er oppriktig fint å kunne hjelpe andre.
  • Skaff barnevakt. Har du ikke familie eller venner i nærheten, kan du finne betalt barnevakt eller samarbeide med en familie i nabolaget.
  • Ta grep for at den forelderen som ikke reiser mye også får kommet seg ut og gjort ting uten barna.
  • Legg planer for hva familien skal gjøre sammen, og sett av tid og penger i god tid.