Kategori:

Foreldrerollen

Kategori:

Foreldrerollen

Sjekk hvilken foreldretype du er

Autoritær, ettergivende eller autoritativ? Dette kjennetegner de ulike foreldretypene.

Sjekk hvilken foreldretype du er
Foreldres oppdragerstil vil påvirkes av både humør, kontekst og dagsform. Foto: iStock

Det er vanlig å hovedsakelig dele inn i tre kategorier når man skal beskrive foreldres oppdragelsesstil. Man snakker da gjerne om den autoritære, den autoritative og den ettergivende, også kjent som «laissez faire».

Mens den autoritære forelderen er opptatt av regler og lydighet, balanserer den autoritative foreldrene mellom grenser og empati. Den ettergivende forelderen har en avslappet holdning, med mangel på klare grenser.

Frøydis Lilledalen

Frøydis Lilledalen er psykologspesialist og samlivsterapeut.

– Sistenevnte kan oversettes med «la det gå som det går». Innen psykologien brukes begrepet til å beskrive foreldre som i hovedsak er ettergivende – eller kanskje til og med lite engasjerte, i barnas oppdragelse, sier psykolog Frøydis Lilledalen.

Mange fagfolk vil anbefale autoritativ foreldrestil fordi denne ofte vil ha kombinasjon av to viktige faktorer: tydelighet og empati.

– Gyldiggjøring av barnets følelser, kombinert med guiding når det gjelder håndtere følelser, sammen med tydelighet, vil gi både trygghet og rom for utvikling og selvstendighet, sier Lilledalen.

Dagsform kan påvirke foreldrestil

Det er viktig å nevne at de færreste foreldre kun har én tydelig stil. Mange vil kjenne igjen tendenser om deg selv, og kunne plassere seg i en hovedkategori. Likevel vil også foreldrene påvirkes av kontekst, livssituasjon, humør og dagsform.
– Strever du med dårlig samvittighet, kan det hende du blir mer ettergivende en periode. Om du er veldig fordypet med egne prosjekter kan det hende du blir litt fraværende og mindre opptatt av å sette grenser. Har du en dårlig dag er det fort gjort å bli mer autoritær enn du har for vane å være.
Å flekse mellom stilene er verken skadelig eller uvanlig.
– Foreldre skal ikke være perfekte. De skal være «gode nok», og ganske mye er «bra nok». Å gi barnet trygghet til å feile, visshet om at det er elsket og validere deres følelser er sentrale faktorer for å å få «bestått» med tanke på foreldrejobben.
Dersom du opplever at du ikke får dette til, at du sitter fast i et mønster eller det er trekk hos seg selv som forelder som du gjerne skulle endret på, finnes det hjelp å få.

– Både helsestasjon og familievernkontor er gode støttespillere i en slik prosess, tipser Lilledalen.

Jordan Green Clean Kids

Miljøvennlig tannbørste i barnestørrelse! Passer perfekt for barn i alderen 5-10 år.

Les mer

Kompis med barna

Guro Brakestad er familieterapeut og eier av Samtaleverkstedet.

Guro Brakestad er familieterapeut og eier av Samtaleverkstedet.

Guro Brakestad, familieterapeut ved Samtaleverkstedet, forteller at mange i våre dager har gått bort fra en mer autoritær oppdragelsesstil til at foreldre har blitt mer opptatt av å være kompis med tenåringene sine.

Vi skåner barna fra kjedsomhet og ubehag, og legger godt til rette for at barna skal få en mest mulig behagelig reise på vei til voksenlivet.

–  Hvor vidt dette gjør de unge bedre i stand til å møte vanskeligheter, motgang og stress kan nok diskuteres, sier familieterapeuten.

Hun snakker ukentlig med unge mennesker som har flyttet hjemmefra, og det som går igjen hos mange er blant annet flytende grenser. De har savnet en omsorg som satte mer grenser og sa mer nei, da det rett og slett ble for mye de måtte, eller fikk lov til, å finne ut av selv.

— Når man vokser opp med en type omsorg som både lytter og anerkjenner følelsene, men som også setter grenser, blir man i større grad i stand til å se andre og sette grenser i møte med andre. Mens vokser man opp med mer utydeligere eller uklare grenser, kan man som ung og tidlig voksen streve mer med å finne ut av hvor egne grenser går for hva man kan håndtere og ikke, hva som skaper stress, eller hva som egentlig er viktig å bruke tid på av alt som virker viktig, understreker Braskestad.

Curlingforeldre

Begrepene som brukes om denne foreldrestilen, som har fått vokse og utvikle seg de siste 15 årene, er mange. Det startet med curlingforeldre, et begrep som ble innført av en dansk barnepsykolog Bent Hougaard. Foreldre følger nøye med, ser farer som ligger foran og koster banen så barna skal kunne vokse opp så smertefritt som mulig. Omsorg blir utført ved å serve barna på måter som gjør at barna selv slipper å ta ansvar, noe som senere kan skape mer hjelpeløse barn. Gressklipperforeldre er et annet begrep for det samme, Sherpaforelderen, samt helikopterforelderen. Alle er de med på å oppdra barn på måter som gjør at de slipper å ta egne beslutninger, og knapt merker hindringer i veien. At snøplogforelderen også har blitt et begrep for det samme, virker kanskje litt i overkant, men vi skjønner alle bildene – og det er ikke lenger bare de unge som mener at noe bør endres.

— Etter foreldrekvelder jeg har for tenåringsforeldre, ser jeg stadig flere hoder nikke ivrig når jeg snakker med dem om forståelse av omsorg og opplevd omsorg. De begynner å se at det de har gjort med god intensjon og med stor kjærlighet i bunn, kan oppleves annerledes for den som blir utsatt for denne type omsorg.

Lite grenser skaper utydelighet

Mange har nemlig en forståelse av at omsorg og kjærlighet handler om å si mest mulig ja, om å skape god stemning, gi stor valgfrihet, slippe smerte eller konflikt, og ta bort ubehag. Mens de unge derimot opplever at denne omsorgen på sikt gjør livet mer vanskelig. Noen erfarer lite grenser, og blir derfor ikke så god på å sette dem selv.

— Dette kan igjen føre til at man lar andre tråkke over grensene sine, rett og slett fordi man ikke helt ser dem selv. For andre kan det ha handlet om at de har sluppet ubehagelige oppgaver eller konfrontasjoner. Dette vil kunne føre til mindre tålmodighet i det å stå i ting som er krevende, kjedelig eller vanskelig over tid, samt unngåelse av konflikt i relasjoner – noe som vil kunne være et hinder for gode relasjoner. Enkelte vil også takle psykisk og fysisk smerte dårlig, fordi noen alltid har kommet løpende med ulik form for smertestillende – bokstavelig eller billedlig talt. Noen vil ha erfart alle disse formene for omsorg samtidig, noe som kan ha vært behagelig i øyeblikket – men som ikke gir dem den motstandskraften de trenger på lang sikt.

Styrker kroppen

Vitaminbjørner D-vitamin er proppfull av D-vitamin som er godt for immunforsvaret, ben og muskler.

Les mer

De tre ulike oppdragerstilene:

Autoritær oppdragerstil

Autoritær oppdragerstil har noen fordeler og noen fallgruver. En autoritær forelder vil ha fordelen at hun gjerne er forutsigbar. Det vil ofte være klare grenser og predikerbare konsekvenser, dersom man bryter dem. Foreldrene vil kunne framstå som tydelige og konsekvente, og barna vil kunne kjenne en trygghet i forutsigbarheten denne foreldrestilen kan føre med seg. En ulempe er at blir man for autoritær, kan man skape frykt hos barnet. Lydighet kan i så måte i større grad fremkalle gjennom frykt for konsekvenser mer enn innsikt i hva som er lurt å gjøre – og hvorfor. Dersom det er et sett med regler som blir fulgt fordi foreldrene sier det uten ytterligere forklaringer, kan dette paradoksalt nok medføre økt trang til å bryte reglene. I enkelte tilfeller vil autoritære foreldre ha mindre tilgang på å vise varme og hengivenhet. Tydelighet og forutsigbarhet vil ofte omtales som gode egenskaper ved foreldre. Like fullt er fleksibilitet viktig. Å ha ett sett hovedregler, betyr ikke at man ikke kan ta kontakt og andre faktorer med i beregningen. Eksempelvis kan man ha regler om å ikke spise foran Tv-en, men gjøre unntak om barnet er sykt. Man kan være mindre streng i håndheving av mindre viktige grenser, dersom barnet er inne i en vanskelig periode. Har man en svært autoritær oppdragerstil er faren at man i mindre grad involverer barnets/ungdommens egne refleksjoner, anser deres dagsform og tar inn kontekstuelle faktorer i diverse vurderinger knyttet til oppdragelse. Dog er det viktig å understreke at det ikke er noen motsetning mellom å være autoritær og å samtidig kunne være tilgjengelig og nærværende.

Autoritativ oppdragerstil

En autoritativ oppdragerstil er den som av mange vurderes som den mest hensiktsmessige for barnet. Foreldrene er ikke bare opptatt av at barnet skal gjøre/høre -men også lære og forstå hvorfor. En autoritativ oppdragerstil vil etterstrebe tydelighet og forutsigbarhet, men i større grad enn den autoritære, være opptatt av å ta hensyn til og validere barnets eget bidrag, i form av for eksempel temperament, personlighet og dagsform.
Når det gjelder emosjonell læring for eksempel, vil en forelder med autoritativ stil kunne guide barnet til å forstå egne følelser, vise aksept for dem, og samtidig forklare hvorfor en regel eller grense må opprettholdes. Der den autoritære vil kunne si «Du skal være inne klokka 23, det er en rimelig tid før en 14-åring i helgene. Det hjelper ikke at du referer til hva andre gjøre for dette er de reglene som gjelder i vår familie», vil en autoritative kanskje sagt «Jeg skjønner at du er skuffa over at du må være inne klokka 23. Du synes det er urettferdig, siden mange av dine venner får være ute lenger. Vi synes det er riktig tid, men dersom du overholder denne reglene og vi ser at du er uthvilt og får nok søvn, kan vi om noen uker vurdere om»

Ettergivende oppdragerstil

Den tredje varianten, «lassiez faire», vil sannsynligvis ikke sette noen strenge regler for innetid om det hele tatt.
De vil kanskje si «ha det gøy» når ungdommen er på vei ut, fortsette med sitt og så legge seg til å sove, selv om barnet ikke er kommet hjem. For mange barn og unge kan det i utgangspunktet lyde attraktivt med en slik forelder. Men både barn og ungdom trenger grenser av flere grunner. De trenger det for å lære, fordi de ikke er stand til å tenke konsekvenser og trekke slutninger på samme måte som voksne. Det er trygt, selv om det er irriterende, å voksne opp med grenser.
Å ha foreldre som engasjerer seg, er et uttrykk for at de bryr seg om deg og om ditt velbefinnende, uansett om engasjementet gjelder deltagelse på avslutninger og på håndballbanen, felles oppmerksomhet og felles interaksjon – eller om det gjelder grensesetting.
Faren ved «laissez faire» er at barnet kan oppleve at forelderen ikke bryr seg og ikke er opptatt av om de er trygge eller hva de driver med. Fordelen, vil være at de tidlig utvikler ansvar for seg selv, og blir raskt selvstendige.

Kilde: psykolog Frøydis Lilledalen