Skribent:
Kategori:

Foreldrerollen

Skribent:
Kategori:

Foreldrerollen

Barns vennskap: Råd til foreldre

Bestevenn, flere venner eller ingen venner. Hvor viktig er vennskap hos barn – og hvor mye skal foreldre bry seg med det?

Barns vennskap. leo-rivas-537978-unsplash
Et vennskap mellom et barn og et kjæledyr kan være like verdifullt som andre vennskap. Foto: Unsplash
Barns vennskap professor Anne Greve

Anne Greve er professor i barnehagepedagogikk ved Oslo Met.

– Jeg har hørt foreldre si at barna deres gruer seg til å gå i barnehagen fordi de ikke har noen bestevenn. Da tenker jeg: «Hva driver vi egentlig med nå?»

Det undrende spørsmålet stilles av professor i barnehagepedagogikk, Anne Greve, ved Oslo Met. Hun er over gjennomsnittet opptatt av vennskap hos barn, og har tidligere skrevet en doktoravhandling om temaet.
Men selv om hun ønsker å løfte verdien av vennskap mellom barn, ønsker hun altså samtidig å ufarliggjøre temaet litt for engstelige foreldre.

– Jeg ville ventet litt med å snakke mye med små barn om vennskap. Ditt prosjekt nummer én som forelder er å gi barnet en god selvfølelse, så barnet kan tenke at «jeg er ålreit, selv om ikke jeg har mange venner.»

I dag skal ungene beherske så mye, det er allerede så høye krav og så blir vennskap også et krav?

Ingen vennskapsgaranti

I sin doktoravhandling fant Greve tre faktorer som må være tilstede for at noe skal bli et vennskap, faktorer som gjelder uansett alder:

– Et vennskap bygges på at man gjør ting sammen som oppleves meningsfylt for begge parter. Det må i tillegg være frivillig. Og det må være gjensidig, forklarer professoren.
Implisitt; ingen kan bestemme at noen skal få venner.

Professor Anne Greve er kritisk til barnehager som gjør nettopp dét, når de markedsfører seg med vennskapsgaranti for å møte bekymringene fra foreldre.

– Da går det som opprinnelig er en gave, over til å bli noe som er et press, sier Greve, som mener at slike garantier kan bidra til å skape uheldige forventninger hos folk.

– Vi kan ikke garantere venner, men noe kan vi garantere, og det er at alle skal ha noen å leke med. For mens noen vennskap bare skjer det og da, vokser andre langsomt frem fordi vi gjør noe gøy sammen og dermed blir vi mer og mer venner, poengterer hun.

En eller flere – viktig?

– Det er noe med kulturen vår at vi forventer at barn skal ha bestevenner. Men voksne skal være litt forsiktige med å legge over vår tolkning på et barns vennskap, sier Gitte Franck Sehm.

Barns vennskap. Mobbeombud Gitte Franck Sehm

Mobbeombud Gitte Franck Sehm tror det er viktig å anerkjenne barns ulike behov når det gjelder vennskap.

Hun er mobbeombud i Trøndelag fylkeskommune, og mener foreldre heller bør være opptatt av kvaliteten på de vennskapene barna har og miljøet de leker i, enn om barnet har en eller mange venner.

– Noen unger er av natur mer utadvendte, mens andre er mer tilbaketrukket og selektive.

Det bør være helt greit, mener Franck Sehm, og påpeker at det ikke trenger å være sånn at en unge som er populær nødvendigvis har de beste sosiale ferdighetene.
– Det kan være redsel fra de andre barna for å havne utenfor fellesskapet som gjør at de gir støtte til de som er populære, forklarer hun.
– Og i utrygge barnefellesskap kan det være stor risiko forbundet med at et barn går imot et populært barn.

Skam å stå utenfor

I enkeltsakene hvor hun som mobbeombudet blir kontaktet, handler det nettopp gjerne om et klassemiljø som er utrygt, med hierarkier og grupperinger.

– Ofte setter skolen kun inn tiltak på symptomnivå, ved for eksempel å skjerme eleven for negative handlinger, men gjør ingenting med bakgrunnen for problemet. Men uten å finne de bakenforliggende årsakene eller gruppas sosiale mønstre, er det vanskelig både for de ansatte og foreldre å løse opp problemer med mobbing eller utenforskap, mener Gitte Franck Sehm, som har skrevet om temaet i Adresseavisa:

«Det er skam forbundet med å ikke håndtere det sosiale spillet, og barn og unge som føler seg utenfor har ofte opparbeidet seg strategier for å skjule nettopp dette. Det betyr at vi som foreldre kanskje ikke har oppdaget hvem som strever når vi snakker med ungene om hvordan de og andre barn har det i barnehagen eller på skolen.»

Dropp overstyring

Selv om vår spontane reaksjon som voksne kanskje er å ville gå inn og ordne opp i leken når noen er utenfor, oppfordrer Franck Sehm foreldre til å droppe den moralske pekefingeren til fordel for en mer filosofisk inngang, og spørsmål som åpner samtalen: «Hva tenker du om…», «hvordan ville du følt det om…», eller «på hvilken måte tenker du at…».

Også Anne Greve mener voksen overstyring er en dårlig strategi:

– Det oppfattes som noe påtvunget, og kan ødelegge leken. Når barn sier: Du får ikke være med, så handler det om at de vil beskytte leken de allerede er inne i. Så hvis en voksen sier: Dere må ha med ham eller henne, så gjør de dette barnet en bjørnetjeneste. Da blir barnet den som bryter lekens magi.

En bedre løsning for den voksne er å leke med barnet selv på barnets premisser.

– Eller at vi lærer barnet strategier vi voksne bruker for å komme inn i en sosial setting: Hvis du står i et selskap og hører noen snakke ved siden av deg, så venter du og lytter, spiller kanskje inn et innspill eller går videre hvis du ikke er interessert. Kanskje det er en strategi å lære ungen til å observere og så kunne skli inn i leken ved å spille inn noe som trengs?

Mange slags vennskap

Professoren skulle også ønske at vi i større grad tok alle vennskap barn har på større alvor.

– Noen vil alltid slite med å få venner. Men jeg tror det ville være bra hvis vi kunne ha en litt åpnere holdning til hvem som kan være en venn.

Greve har opplevd å få en telefon av foreldre på kvelden, fortvilte fordi kosebamsen ligger igjen på hylla i barnehagen og krisa er stor hjemme.

– Jeg mener ikke at et kosedyr kan erstatte en venn, men det sier litt om hvilke følelser et kosedyr kan sette i sving, og hvis du ikke har andre er også dette en form for vennskap. På samme måte som forholdet til et kjæledyr, en bestefar, eller til og med en liksom-venn.

– Hvor verdifullt et vennskap er, er det ingen andre enn de som inngår i det som kan si noe om, understreker Greve.

Dumt å bryte opp vennskap

Professor Anne Greve mener det er viktig at vi som voksne bygger opp om de vennskapsrelasjonene som allerede eksisterer, også der vi er litt betenkte på om vennskapet er sunt.

– Det betyr ikke at vi skal godta all oppførsel. Men det er ikke vennskapets skyld, påpeker hun.

Gjennom arbeidet sitt har Greve kommet i kontakt med mange foreldre og pedagoger som forteller om vennskap som blir brutt, med argumenter som at barna hadde «dårlig innflytelse på hverandre», eller var «for avhengig av hverandre». Hun har også selv som barnehagepedagog vært med på å bryte et vennskap.

– I dag mener jeg at vi skal være veldig forsiktig med å skille venner, selv om det er ålreit ment. Vi skal huske at vennskap er like viktig for barn som for voksne. Vi skal være veldig forsiktige med å evaluere andres vennskap, men heller tenke:«Du er heldig som har en venn. For det er en fantastisk gave.»

Blir barnet ditt utestengt?

Dessverre finnes det ikke en enkel oppskrift å følge når barn blir utestengt. Men ekspertene har likevel råd til konkrete ting du kan gjøre for å hjelpe barnet ditt.

  • Vær engasjert i livet til barnet ditt. Vis at du bryr deg. Vær med, ta del i barnas hverdagsliv.
  • Foreslå at dere kan gjøre noe sammen alle sammen. Inviter alle barna, uten at det skal koste mye, det kan være bare en tur i skogen eller hjem på kakao.
  • Vær rause med hvem vi tenker er en venn, og som vi voksne skal vise forståelse for. Kanskje er et kjæledyr akkurat det barnet ditt trenger for å komme over en vond periode – eller kanskje kan du eller besteforeldre bidra gjennom lek og omsorg.
  • Skjer det i barnehagen? Barnehagens primæroppgave er å gi lek, omsorg, sikkerhet. De ansatte har dermed en stor mulighet til å observere barna som leker uten at det blir tydelig, og påvirke uheldige mønstre, bare ved å være i nærheten av leken på en naturlig måte.
  • Husk at barn er ganske så filosofisk anlagt. Legg pekefingeren bort, men inviter dem med på tankesprang der de selv kan filosofere over hvordan det er å ikke få være med i leken.
  • Ikke gjør barnet til syndebukken som ødelegger leken fordi «alle skal med». Hjelp heller barnet til å finne en naturlig inngangsport der hun/han kan bidra med det som trengs i leken.

Kilder: Anne Greve og Gitte Franck Sehm.

 

 

 

 

Blir barnet ditt utestengt?

Dessverre finnes det ikke en enkel oppskrift å følge når barn blir utestengt. Men ekspertene har likevel råd til konkrete ting du kan gjøre for å hjelpe barnet ditt.

  • Vær engasjert i livet til barnet ditt. Vis at du bryr deg. Vær med, ta del i barnas hverdagsliv.
  • Foreslå at dere kan gjøre noe sammen alle sammen. Inviter alle barna, uten at det skal koste mye, det kan være bare en tur i skogen eller hjem på kakao.
  • Vær rause med hvem vi tenker er en venn, og som vi voksne skal vise forståelse for. Kanskje er et kjæledyr akkurat det barnet ditt trenger for å komme over en vond periode – eller kanskje kan du eller besteforeldre bidra gjennom lek og omsorg.
  • Skjer det i barnehagen? Barnehagens primæroppgave er å gi lek, omsorg, sikkerhet. De ansatte har dermed en stor mulighet til å observere barna som leker uten at det blir tydelig, og påvirke uheldige mønstre, bare ved å være i nærheten av leken på en naturlig måte.
  • Husk at barn er ganske så filosofisk anlagt. Legg pekefingeren bort, men inviter dem med på tankesprang der de selv kan filosofere over hvordan det er å ikke få være med i leken.
  • Ikke gjør barnet til syndebukken som ødelegger leken fordi «alle skal med». Hjelp heller barnet til å finne en naturlig inngangsport der hun/han kan bidra med det som trengs i leken.

Kilder: Anne Greve og Gitte Franck Sehm.